Innlegg

Viser innlegg fra 2020

17.mars Livet er nå

Bilde
Siste dagen på eventyret mitt startet som et eventyr. Jeg slo opp teltduken og ble blendet av sola som lyste rett imot oss og ble minnet  på hvor vakkert det er på denne jord  til tross for alt som skjer rundt oss. Etter frokost og nedpakking av teltet tok vi tak på turens siste etappe. Vi skulle delvis ned fra høyfjellet og holde kanten av Blefjell før det for alvor bar ned til målet på Sagabu. Men i min iver etter å komme av sted var jeg litt ukonsentrert og surret litt rundt før jeg til slutt fant løypa. Det var en herlig følelse å kjenne skia gli over snøen til tross for at kroppen nå hadde blitt litt sliten. Etter hvert som jeg kom  lavere i terrenget dukket det opp en tid bekkeleie og bratte lier. Og enda en gang måtte jeg å lure på løypeleggerens kompetanse eller intensjoner, alt etter som. Løypa var lagt langs en bratt li der det absolutt ikke var ideelt å passere med tung pulk. Jeg spente derfor av meg pulken og tråkket bortover for nå lage et spor pulken kunne l

16.mars Fra granskog til høyfjell

Bilde
Det var relativt pent vær da vi dro fra Øvre Fjellstul straks før klokken ni. Løypa skulle ifølge kartet først gå i skogsterreng og senere på dagen mye stigning opp på høyfjellet. Jeg trasket avgårde og møtte ganske snart de første bratte kneikene i den tette granskogen. Etter å basket meg opp to stykker med pulken i et terreng der det knapt var plass for fiskebein innså jeg at jeg måtte skifte til langfeller. Jeg hadde optimistisk nok startet dagen med kortfeller. Da det var gjort fortsatte jeg løypa gjennom skogen som svingte seg fra side til side i slalom mellom grantrær og bekker samt opp og ned små og store kneiker og bakker. Med temperatur rundt nullpunktet og stort sett ikke vind (!), ble jeg fort varm og måtte stoppe ofte for å drikke. Terrenget gjorde turen ganske så strabasiøs men langt ifra Så tung som det kunne ha vært. Det hadde nemlig fryst på i løpet av natta så underlaget bar både meg og pulken sånn noenlunde. Skogen  var lun og det kryllet av spor etter dyrel

15.mars en snørik dag

Bilde
Jeg våknet tidlig av vinden ulte i tømmerveggene. Ute snødde det og det skulle det fortsette med på resten av dagen.  Etter en kaffekopp på senga var det tid for  å hente vann. Her på Øvre Fjellstul  var ett åpent i bekken så jeg spente på meg skia og fylte flasker, kopper og kar. Vel inne igjen fyrte jeg opp i ovnen og tilberedte frokostgrøten. Denne dagen ble det blandet i både  muslibar og mandler. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt matlei på både grøt og det meste annet av maten som ut lite tyggemotstand og stort fravær av frukt og grønnsaker. Men grøten her til morgen  ble faktisk helt utmerket med de ekstra ingrediensene. Med tett snø og kraftig vind fra sør var skia parkert denne dagen. Frøya og jeg koste oss med hvile, strikking, fyring og så selvfølgelig sveler.  Innimellom ble det flere turer ut for å hente ved og vann eller bære trekke luft, men de ble relativt korte på grunn av været. Jo nærmere kvelden kom desto våtere ble snøen og til slu

14.mars spor etter liv

Bilde
En tidlig morgen ute i måneskinn. Et vakkert syn. Ettersom dagens etappe ikke var den lengste og Daggrøhytta var usedvanlig hyggelig hadde jeg ikke travelt med avreisen. Det ble både tid til fyring i ovnen og ordentlig kokekaffe i soloppgangen. Første delen av dagens etappe var umerket og på snaufjellet. Da var det viktig å lese kartet skikkelig. For i motsetning til høyfjellet var det er her mer kupert og mindre vind noe som gjorde at det  er dypere snø og ruten gikk opp og ned av topper og hauger så det er vanskelig å gå på kompasskurs. Går man feil (hvilket jeg gjorde et lite stykke i går) kan det være vanskelig å komme seg frem på grunn av stup eller dyp snø. Det gikk dermed ikke spesielt fort da jeg kontinuerlig måtte sjekke kartet samt lese terrenget for å unngå for dyp snø. Men turen startet så fint med sol fra klar himmel og svært lite vind (=mindre enn 10m/s…). Det ble også noen artige utforkjøringer i løssnøen, i den nye disiplinen slalom med pulk. Vi jaget og

13.mars med solen i ansiktet

Bilde
13. Mars Planen om å gå fra Lufsjå kl 9 så lenge ut til å ryke da det var helt hvitt ute og null sikt. Men jo nærmere klokken ble ni, desto mer sikt ble det. Så planen holdt. Men på grunn av en dør som åpnet utover, der det hadde samlet seg 40cm snø i løpet av natta, måtte både Frøya og jeg klatre ut av vinduet. Men vi kom oss ut av gårde til slutt. Solen kom etter en times tid men den trofaste vinden var med helt fra start. De første to timene hadde vi den skrått fra siden, men etter hvert som vi rundet  Fjellet Skirveggin fikk vi den heldigvis i ryggen. Vidda og fjellene var helt nydelige og snøen glitret i den sterke solen. Med solen i ansiktet og vinden i ryggen smilte dagen til oss. Men på tross av god glid på skia så må kroppen ha mat. Med både 13kuldegrader og ditto sekundmeter og panneflatt vidde så var det kjølig å stoppe. Men til slutt snudde jeg pulken og gravde en dyp grop. Gropen til tross, snøføyka sto om ørene og når jeg etter hvert så ut som en snød

12.mars kuling + telt = ikke sant

Bilde
Etter en god natts søvn gikk jeg fra Imingfjell i halv ti-tiden. Ifølge yr skulle det være kraftig vind, heldigvis medvind og ganske pent vær. Det var derfor en gledelig overraskelse å starte turen i svak vind og nesten sol. Det viste seg at dagens  løypa ikke hellere var kvistet, så det ble enda en dag med kart, kompass og GPS. De første tre kilometerne var kraftig  motbakke og det ble skikkelig polarfarersteg oppover fjellsiden. I terrenget rundt Imingfjell og Lufsjå som var dagens mål kjennetegnes av snille fjell, lange vann og mye snø. Fjellene er snille i den forstand at de er myke hauger og åser mer enn bratte fjell. På grunn av den store mengden snø er alt bare hvit, og alle stein og busker er borte under det hvite teppet av snø. I tillegg er det mange (lange) vann der snøen ligger som et flatt hvit teppe. Kort oppsummert: det er lite kjennetegn og holdepunkter å orientere  ut fra. Heldigvis var været relativt bra og sikten god slik at jeg kunne holde kompasskursen over lengre

11.mars Mye vær

Bilde
Frøya og jeg ble vekket i 3-tiden på natta. Det blåste. Nei, det stormet. Vinden hadde snudd til vest og tiltatt i styrke. Teltduken ble regelmessig slått nesten i ansiktet mitt. Jeg var glad jeg hadde teltet kun 200m fra  DNT hytta. Samtidig var 200m langt kl 3 på natta i storm. Så vi ble i teltet til kl 6 uten at det ble spesielt mye søvn. Jeg  var bekymret for om teltet skulle holde de sterke vindkastene over så lang tid, men det gikk bra. Jeg fikk pakket ned alt i pulken innenfra teltet, men det var ikke forsvarlig å sette i gang brenneren og mat og vann måtte jeg ha. Jeg gikk derfor til dagens første stopp: DNT hytten. Her var en gjeng nederlendere i full gang med å pakke for dagens tur, så det var en smule kaotisk.   Men jeg fikk en stol og et gassbluss på kjøkkenet og fikk ordnet både frokost og vann for dagen. På tross av vinden var været fint og ettersom jeg hadde medvind bestemte jeg meg for å legge ut på tur. Men ettersom  jeg var uten nett og mobil viste jeg ikke noe o

10.mars Snø og hvile

Bilde
Jeg våknet tidlig av vinden som rusket i teltduken. Etter kaffe og lydbok på senga kledde jeg meg godt og trådde ut i en hvit verden. Det snødde og blåste og var ganske whiteout. Dette var definitivt en hviledag. Heldigvis var det ikke kaldt så det gikk greit å være ute en stund og Frøya var klar for å leke i snøen.  Vel inne i teltet igjen hadde klokken (kun) blitt ni. Dette skulle bli en lang dag i telt for en som ikke er god til å sitte stille. Men med lydbok, musikk, strikketøy, og bloggskriving så gikk likevel dagen og jeg fant roen i teltet. Det ble også opptil flere lufteturer blant annet da det ankom en gruppe på 8 som skulle sove i hytta, dem var vi borte å hilste på. To fyrer var også forbi, men bare på gjennomreise da de skulle videre sørover. For Frøya var det tiltrengt med en hviledag etter en slitsom tur i går. Hun fant en pinne og var godt fornøyd med lek i snøen og hvile i teltet. Ut på ettermiddagen var det klart for svelefest. En tradisjon jeg innførte

9.mars uendelige hvite vidder

Bilde
Etter en komfortabel morgen på Rauhelleren kom Frøya og jeg oss av gårde i 9-tiden. Det var noe vind og delvis skyet. Og en vakker regnbue vinket oss av gårde på dagens etappe. Landskapet foran oss var relativt flat og fjellheimens hvite vidder føltes uendelige.  På grunn av mye snø og vanskelige forhold for villreinen er det fortsatt ikke kvistet mellom Rauhelleren og imingfjell. Det betydde kart og kompass på dagens og neste etappe. Å navigere selv er noe annet enn å gå på kvist. Oppmerksomheten min er stort sett rettet mot å lese terrenget, kartet og ta rutevalg. De eneste andre tankene handler stort sett om pauser, mat og Frøyas ve og vel. Befriende enkelt og godt for topplokket. Det blir fler pauser for å holde rett kurs og mer tid til å se og oppleve naturen. På en dag som denne der skydekket etter hvert sprakk opp og sola skinte over vidda, var det bare en drøm.  På vei opp mot etappens toppunkt på 1300moh stoppet vi for å spise litt og publisere blogginnle

8.mars MOTvind

Bilde
Etter en god natts søvn, der jeg sovnet tidlig god og varm, våknet jeg også tidlig. Etter å ha fyrt i ovnen la jeg meg tilbake i soveposen med lydbok og en kaffekopp. Det var meldt snø og mye vind men en gløtt ut av døren noen timer senere viste delvis sol og noe vind. På grunn av nysnøen og temperatur omkring nullpunktet måtte Frøya pent ta på seg supermanndrakta. Men ute i snøen var hun like bli og startet dagen med et snøbad. Det startet fint men etter hvert ble noe vind til mye vind. Og det rett i mot. Når det i tillegg kladdet seg med 10cm snø under skia, vil dere som fulgte meg på kartet ha sett at det ikke akkurat gikk fort fremover. Heldigvis hadde jeg akkurat før avreise vært på en tilsvarende skitur i kladdeføre, noe som hadde resultert i at jeg tok med felleglider i siste liten. Det ble det redningen på en skitur som kunne ha blitt veldig slitsom. Jeg krøp bak en stein for å få litt le fra vinden som nå bare het blåst til fornavn, og fikk impregnert skia og k