17.mars Livet er nå

Siste dagen på eventyret mitt startet som et eventyr. Jeg slo opp teltduken og ble blendet av sola som lyste rett imot oss og ble minnet på hvor vakkert det er på denne jord til tross for alt som skjer rundt oss. Etter frokost og nedpakking av teltet tok vi tak på turens siste etappe. Vi skulle delvis ned fra høyfjellet og holde kanten av Blefjell før det for alvor bar ned til målet på Sagabu. Men i min iver etter å komme av sted var jeg litt ukonsentrert og surret litt rundt før jeg til slutt fant løypa. Det var en herlig følelse å kjenne skia gli over snøen til tross for at kroppen nå hadde blitt litt sliten. Etter hvert som jeg kom lavere i terrenget dukket det opp en tid bekkeleie og bratte lier. Og enda en gang måtte jeg å lure på løypeleggerens kompetanse eller intensjoner, alt etter som. Løypa var lagt langs en bratt li der det absolutt ikke var ideelt å passere med tung pulk. Jeg spente derfor av meg pulken og tråkket bortover for nå lage et spor pulken kunne l