Fjell - LIVET

Det er lørdag 9.mars, klokken er litt over tolv og jeg er i MÅL! Turen fra Hornsjø startet kvart på ti i nypreparerte løyper og ingen folk. Dette skulle bli en parademarsj den drøye milen til Nordseter. Begge de firbeinte var fornøyd med å være på tur igjen, men ca. halvveis ba Njord pent om å få sitte i pulken. Og som enhver prins på over 12 hundeår, fikk han selvfølgelig det. Og parademarsj ble det. Etter hvert som vi nærmet oss Nordseter ble det mer folksomt i skisporet. Med pulk, hund i pulk, fjellski, kart og kompass smeltet vi ikke akkurat inn i mengden. Men målet mitt for turen var Nordseter og dit ankom jeg altså omkring lunsjtid med en blanding av glede og vemod. Det er nå 15 dager og omkring 200 kilometer siden jeg dro ut kontakten og dro til fjells. Pulken min har fått en del riper. Både skiskoa og skifellene mine er uslitte. Frøya er bare glad, glad for å være på tur men også glad for se hele flokken sin igjen. Jeg selv er en blanding av utladet og opplad

Å våkne opp i et rom som er varmt, en kaffe som er brygget og en frokost som er servert, det er skikkelig luksus etter to uker alene på selvbetjente hytter uten vann og strøm. Om det gjør meg mer lykkelig, det kommer an på, men egget, melkeproduktene og grønnsakene satte jeg i hvert fall stor pris på i dag. DNT hytta på Hornsjø er en del av høyfjellshotellet noe som betyr at man får lov å benytte seg av hotellets fasiliteter. Så etter en bedagelig formiddag tok vi turen ned i svømmehallen. Vannet var ikke overveldende varmt men etter en vannpolo – kamp der jeg vant en knapp seier på 5-4, var vi varme i kroppen. Med badstue etterpå var vi så varme at kunne vi nærmest smelte snø når vi kom ut i den friske luften. Det blåste frisk men var også begynt å klarne opp. Så etter en sen lunsj spente vi på oss skia, tok med oss Njord og Frøya og tok en tur ut i de ny-preparerte skiløypene i området. Sola glitret i iskrystallene i nysnøen. Både de to- og fir-beinte var fornøyd med en for

Dagen startet som vanlig med fyring i ovnen, kaffe og grøt. Dette var siste frokosten i selvbetjent hytte. Ute hadde det snødd en del og mer skulle komme i løpet av dagen. Frøya slapp derfor ikke unna snødrakten sin i dag heller. Potesokkerne jeg hadde sydd på Jammerdalsbu holdt fint, men det gjorde derimot ikke sportsteipen som skulle holde de på plass. Da var det bare å tenke nytt og jeg endte opp med å smøre kuldekremen min på potene til Frøya, noe som skulle vise seg å fungere helt utmerket. Jeg gikk fra Djupslia ca. kvart over otte. Turen skulle gå til Hornsjø, 2,5 mil. De første kilometerne gikk greit til tross for snøen. Terrenget var slakt og lettgått, det var litt snø i luften og litt vind. Men så begynte det å snø ganske kraftig. Fjellpulken ble fort til snøpulken og det ble tråere å tråkke uten spor. Den høye luftfuktigheten bidro til at jeg fort var klissbløtt  fra innerst til ytterst. Etter ca. 7,5 kilometer skulle jeg over en topp. Fiskebein med pulk i

Vi sov begge godt og lenge etter gårsdagens strabaser. Etter en kort morgentur stekte jeg pannekaker og laget kaffe. Siden det er Frøyas 1 års bursdag ble det frokost og gaver på senga. Denne herlige tøffe snille jenta har gitt familien vår så mye kjærlighet dette året. Vi var spente på hvordan den 11-årige lundehunden vår Njord skulle takle en valp i huset. Men etter noen måneder var det som om Njord tenkte «if you cant beat her, then join her». De fant tonen i tau-dra-kamp og siden den dagen leker de daglig, av og til med Njord liggende på gulvet og Frøya drar han rundt i tauet. Etter en avslappende formiddag i hytta gikk vi ut for å gjøre det Frøya liker best; å leke i snøen. De siste dagene med varierende snø, høy luftfuktighet og frost har gjort at alle busker og trær nå er pakket inn i hvitt. Vinter og vakkert. Dett var overskya men en kjente så vidt varmen fra sola av og til. Jeg ryddet en plass foran hytta med utsikt over vannet og tente opp et bål

Jeg var trøtt når vekkerklokken ringte kl syv. Ute snødde det. Det var meldt sol hele dagen og turen skulle ikke være altfor lang, så da var det bare å ta en rolig morgen. Da klokken var halv ti var frokosten spist, pulken pakket og hytta vasket. Vi dro av gårde mot Djusplia. Den første timen var det helt nydelig, sola skinte fra en klarblå himmel, det var 10 kuldegrader og snøen glitret i sola. Men så begynte det å sky over, og himmelen ble dekket av et gråhvit teppe. Etter ca 3 kilometer skulle det gå en staurløype som skulle gå oppe langs fjellet. Alternativt kunne man fortsette å følge skiløypen som ville gå nede i dalen og gjennom et område med en del hytter og setre. Ettersom dette var siste muligheten for fjelltur valgte jeg fjell-løypen. Problemet var bare at jeg fant ikke staurene. Så vi fortsatte på skiløypa gjennom skogen. Etter 7 kilometer kom vi til Gopollen, der det var mulig å komme seg inn på staur-løypen igjen. Vi tok derfor av mot øst og gikk en snau kil

På morgenen var det yr i lufta og hadde snødd 20 cm i løpet av gårsdagen og natta. Fjellet var kledt i 50 nyanser av hvit. Vi kom oss av gårde i 8 – tiden og begynte oppstigningen fra hytta og over fjellet. Frøya slapp ikke unna hverken snø-drakt eller potesokker. Med liten kropp og stor manke ble hun døpt til dagens «fjell-løve». Med nysnøen oppe på skaren var føret godt, men tidvis tungt når jeg datt gjennom skaren. Det var lite sikt over fjellet og da var det godt å vite at hele løypen hadde staur. Etter hvert som vi kom over toppen og terrenget ble flatere og noe utfor ble sikten bedre. I halv ett-tiden fant vi et bekkeleie der vi gravde oss en grop i le for vinden og nøt den varme lunsjen. Nudler med beef yerkey. Man kunne så vidt se sola som en rund ring på den hvite himmelen som gikk i ett med den hvite snøen terrenget. Det eneste som brøt hvit nyansene var de små grantrærne og buskene som tittet opp her og der. Vi ankom Vetåbu i to-tiden og okkuperte sik

Søndagen ble både hviledag og uværsdag på Jammerdalsbu. På morgenen var det lett snø i lufta, svært dårlig sikt og frisk vind. Etter frokost og mange gode tur og hundetips forlot Henriette, Svend og hunden Bernadotte hytta. Frøya klynket atter en gang over å miste flokken sin, men det varte ikke  lenge før hun aksepterte at nå  var det bare oss to igjen. Ettersom det snødde ute og værmeldingen melder mer snø de neste dagene, tenkte jeg at jeg måtte få laget et sett med nye potesokker til Frøya. Dermed ble den ene stilongens ofret og er nå piratbukse-stilongs, og fire potesokker sydd. Jeg kryser fingrene for at de funker. Hviledags-tradisjonen tro ble det også sveler i dag. Med «uværet» som ulet ute fulgte Frøya fjellvettregelen om å grave seg ned i tide. På ettermiddagen stilnet vinden og det klarnet litt opp. Vi var ut og lekte i snøen en tur og fylde opp vannbøtta. Vi har nå fire dagsetapper og to hviledager igjen. I morgen går turen til Vetåbua. Det er mel