Fjell - LIVET

Jeg våknet igjen i løpet av natta ved at vinden rusket i hytta. På morgenen hadde det ikke blitt bedre, hele hytta ristet og vinden ulet. Jeg tok det med ro og tenkte at det kanskje ikke er forsvarlig å gå over fjellet og dette må bli enda en hviledag på Rondvassbu. Men etter hvert som sola kom frem føltes det plutselig ikke så ille. Det skulle blåse ca 15m/s fra nordvest så jeg ville få vinden i ryggen. I tillegg var det to nødbuer underveis og det var nok snø over fjellet til at jeg i verste fall kunne grave med ned. Så jeg dro av gårde i halv ni-tiden. Og for en dag vi fikk, Frøya og jeg. Med vinden i ryggen og sola i ansiktet og snø under skia, ja da var bare livet utrolig herlig. Frøya koste seg med å fange snøflakk som blåste av skaren og bortover fjellsidene. Vi gikk alene hele dagen på store hvite vidder i lettgått terreng.  Eneste ulempen var at det var for kaldt å stoppe og jeg fant ikke le noe sted, så vi måtte småspise i farta. I ett-tiden fant jeg en åpen bu (o

 Jeg våknet til lyden av vinden midt i natta og måtte lukke igjen vinduet. Det var meldt mye vind og det viste seg å stemme. Men på morgenen tittet også månen og deretter sola frem på en nesten knallblå himmel. Den utvida flokken forlot hytta noe som resulterte i en halv times klynking fra Frøya. Men ikke noe gjøre med, vi hadde andre planer, vi skulle ha hviledag på hytta. Etter å ha skrevet ferdig tre blogginnlegg og et par meldinger til de hjemme om endret rutevalg begav vi oss ut i «stormen». Det blåste frisk men det var bedre ute enn det hørtes ut som fra inne. Det er rart det med været, jeg syns ofte det føles verre når man sitter trygt og lunt innendørs og blir ofte overrasket over hvor fint det egentlig er å være ute så lenge man er godt kledt. Vi gikk sørover mot Mysuseter og sjekket kontinuerlig dekning for både mobil og 4G. Etter et par kilometer og en liten tur opp på en topp fant vi begge deler. Men det blåste…Så det var bare å ta frem spaden og grave. Resultatet ble

Vi tok en felles avgang fra hytta. Det er fint å være på tur alene, men tryggheten ved å være flere er tydelig når det er vanskelige forhold og man må ta beslutninger om rutevalg. Vi gikk bortover lia og begynte deretter nedkjøringen til elva. Det hadde fryst på i løpet av natta og var stort sett is og isskare overalt. Ned en bratt bakke veltet pulken min rundt og dro meg overende. Jeg veltet rundt en gang og sklei på rygg og mage nedover i stor fart. Heldigvis var ikke aketuren så lang og lykkeligvis var både jeg og pulken hel når vi stoppet opp. Det var bratte sider ned til elva, men vi fant til slutt et fint sted vi kunne komme oss over. Da begynte oppstigningen på motsatt side som jeg hadde gruet meg til. Jeg tok avskjed med de to andre, for etter gårsdagen erfaring var jeg sikker på at de ville gå fra meg ganske så snart. Men vi holdt følge oppover og turen var langt ifra så bratt som jeg hadde fryktet. Og plutselig var vi oppe. De andre tok en matrast og jeg og Frøya

Denne dagen visste jeg at turen skulle bli lang, men lite visste jeg at den skulle bli såå lang. Jeg kom av gårde fra hytta litt over 8. Startet dagen med en relativt bratt nedkjøring til elva som sikkert er fin når det er snø, men ganske ekstrem når det er is, isskare og lite snø. Men ned kom jeg, og like hel. Verre var det å skulle over elva på den såkalte helårsbroa. 50m før broa var det ren is så pulken sklei sidelengs og jeg sklei etter til tross av stålkant og skifeller. Jeg vurderte at jeg nok skulle kunne dra pullen opp over brua, men så at på den andre siden var en bratt isete li som jeg sannsynligvis ikke skulle klare å komme meg opp.  Etter en liten stund der pulsen steg på grunn av stress, roet jeg med ned og fant jeg ut av jeg kunne gå litt tilbake langs elva og fint krysse over på isne og gå opp en relativt slak bakke. Opp til skogen var det lite snø, men vel inne i skogen var mye snø. Her datt både jeg og Frøya igjennom men sakte men sikkert kom vi oss oppover. På

Planen var å starte turen fra Hageseter kl 8, Pulken var pakket og både jeg og Frøya ivrige etter å komme oss på tur. Men akkurat da vi kom oss ut av hytta begynte det å regne… Da var det bare å trekke inn igjen og utsette avgangen til ca kl 9. Vi kom oss fint av gårde og tråkket opp lia mens sola kom frem. Vel oppe på fjellet var himmelen helt blå, men det blåste frisk, heldigvis sidevind. Til lunsj gravde jeg en grop, satte opp tarpen og fant fram reinsdyrskinnet. Lunsjen ble inntatt mens jeg satt lunt i ly for vinden og utsikten var det ingenting å klage på.  De neste timene gikk fint over fjellet på tross av den friske vinden. Den siste delen av etappen skulle i følge tur-beskrivelsen gå over en liten topp før man kunne skli ned til hytta. Men sånn ble det ikke. Jeg tok av litt for tidlig mot høyre og endte i et ganske bratt parti, der det i tillegg var veldig snøfattig. Resultatet ble en del kaving delvis gående med og uten ski på lav. En erfaring rikere: pulk funker best på

Våknet tidlig og var veldig klar for tur. Etter avskjed på Oslo S fant Frøya fort roen på toget på tross av dette var hennes første togtur og vi hadde selskap av to andre hunder i kupeen. Vel fremme på Hjerkinn så ikke bare stasjonen  ut som, men også kjentes ut som en skøytebane. Med hjelp fra en hjelpsom tog konduktør og to gutter som også skulle med ski og pulk inn i Rondane gikk fint å få lempet av pulk og ski, uten fall på isen. Guttene var overasket over lite snø, men etter en del tidligere turer i Hjerkinn-området vet jeg at det ikke er uvanlig. Det bruker være bedre forhold inn over i Rondane. Satellittsenderen ble slått på og turen fra Hjerkinn stasjon til Hageseter var i gang. Jeg valgte å gå den omkring 4 km lange turen langs sommerløypen, ettersom vinterløypen enda ikke er merket og det så ut som det var greit med snø langs stien. Det var det også, men snøen var tung og våt.  Etter liten tur utenfor løypa fikk jeg erfart at det var relativt tungt å dra 35 kg p

I dag var siste dagen på jobb før tre uker med permisjon. Tre uker med ski, snø og fjell.  Pulken er pakket og veier nå ca 30 kg. Jeg tror og håper jeg har fått med meg alt som skal til for å holde både meg og Frøya, varme, mette og i live. I morgen  tidlig setter vi oss på toget på Oslo S og hopper av på Hjerkinn stasjon. Derfra går første etappe til Hageseter. Turen er kort men skal være lang nok til å teste utstyr og gjøre siste justeringer før den litt lengre turen på 17 km til Grimsdalshytta på søndag. Vi følger turbeskrivelsen fra DNT - men går motsatt vei, med sola i ansiktet. For sol er jo bestilt  🔆

Da kom dagen da jeg skulle hente den islandske genseren min på Solli gård . En slik genser hadde jeg lenge siklet etter da jeg så den til salg rett før jul. Når jeg bestemte meg for SAGA-turen, tenkte jeg meg at en slik genser må være ideell når man skal ha varme i kroppen ved ankomst på de uoppvarmte hyttene. Dessverre var genseren solgt før jeg fikk sett meg om, men da jeg fortalte Liv på Solli gård om turen min tok hun rask en telefon og fikk bestilt en ny. For en service 😊 Idag ble genseren hentet og prøvd for første gang og den passa perfekt - tusen takk til Hilde som strikket og Liv som bestilte. En veldig fornøyd Majken Det ble også nye klær for Frøya som kanskje ikke var helt like fornøyd. Men etter flere dager med snø- og isklumper i pels og poter var jeg nødt for å investere i en anti-snødrakt. Det vil ikke være mulig å få bort isklumpene på turen og de vil plage henne langt mer enn drakten. Beskytter mot kulde og vind gjør den også, selv om det neppe er noe pro

Da var det tid  teste sporing og melding med satelittsenderen Spot3Gen. Etter oppsett og meldingstest i hagen ble Frøya og jeg skysset til start ved Bergvang gård. Derfra gikk turen mot Solli på nykjørte spor, strålende sol, lite folk og vakre bølgende jorder. Så vakkert var det jeg i mine egen tanker glemte å ta av mot Solli og var godt på vei til Lier før jeg oppdaget det. Fra Solli gikk det opp til Sandungen med et lite matstopp underveis. Da tikket inn melding hjemmefra om at sporingen fungerte og turen ble lagret på kartet. Turen over Sandungen var vakkert men tungt med en del overvann som resultere i isklumper under ski og poter. Deretter var det nesten bare paradaemarsj (for meg men  absolutt ikke for Frøya som måtte springe) ned til Semsvannet og over jordene hjem. I mål sendte jeg satelittmelding om at vi var vel fremme. Inn dørren ble jeg møtt av duften av kaffe og  nystekte pannekaker. Det er ikke mye å klage over en dag som dette. Findmespo