28. februar – med vinden i ryggen og sola i ansiktet

Jeg våknet igjen i løpet av natta ved at vinden rusket i hytta. På morgenen hadde det ikke blitt bedre, hele hytta ristet og vinden ulet. Jeg tok det med ro og tenkte at det kanskje ikke er forsvarlig å gå over fjellet og dette må bli enda en hviledag på Rondvassbu. Men etter hvert som sola kom frem føltes det plutselig ikke så ille. Det skulle blåse ca 15m/s fra nordvest så jeg ville få vinden i ryggen. I tillegg var det to nødbuer underveis og det var nok snø over fjellet til at jeg i verste fall kunne grave med ned. Så jeg dro av gårde i halv ni-tiden. Og for en dag vi fikk, Frøya og jeg. Med vinden i ryggen og sola i ansiktet og snø under skia, ja da var bare livet utrolig herlig. Frøya koste seg med å fange snøflakk som blåste av skaren og bortover fjellsidene. Vi gikk alene hele dagen på store hvite vidder i lettgått terreng. Eneste ulempen var at det var for kaldt å stoppe og jeg fant ikke le noe sted, så vi måtte småspise i farta. I ett-tiden fant jeg en åpen bu (o