26 .februar – Inn i Rondanemassivet

Vi tok en felles avgang fra hytta. Det er fint å være på tur alene, men tryggheten ved å være flere er tydelig når det er vanskelige forhold og man må ta beslutninger om rutevalg.





Vi gikk bortover lia og begynte deretter nedkjøringen til elva. Det hadde fryst på i løpet av natta og var stort sett is og isskare overalt. Ned en bratt bakke veltet pulken min rundt og dro meg overende. Jeg veltet rundt en gang og sklei på rygg og mage nedover i stor fart. Heldigvis var ikke aketuren så lang og lykkeligvis var både jeg og pulken hel når vi stoppet opp. Det var bratte sider ned til elva, men vi fant til slutt et fint sted vi kunne komme oss over. Da begynte oppstigningen på motsatt side som jeg hadde gruet meg til. Jeg tok avskjed med de to andre, for etter gårsdagen erfaring var jeg sikker på at de ville gå fra meg ganske så snart. Men vi holdt følge oppover og turen var langt ifra så bratt som jeg hadde fryktet. Og plutselig var vi oppe. De andre tok en matrast og jeg og Frøya fortsatte videre alene. Vi hadde en flott tur gjennom Rondane massivet og nøt dagen.

Kroppen var helt fint og hjernen glemte det meste av gårsdagens strabaser. Frøya var som vanlig i god humør full av energi. Man blir bare glad av en sånn turkamerat, hun er fantastisk. Etter hvert bel det matrast for oss også og vi fant ly bak en stein der vi rullet ut reinsdyrskinnet og satte oss til rette. Eller det vil si Frøya la seg til rette og jeg måtte pent be henne gjøre litt plass til meg også.


Fremme ved Rondvatnet var hele flokken igjen samlet og det likte Frøya godt. Man ser at gjeterinstinktet hennes slår inn når hun har blitt kjent ed folk. Utover vannet sakket jeg litt etter de andre, til frustrasjon for Frøya som prøvde å holde flokken samlet. Turen over isen gikk veldig fint og ca en kilometer før hytta var det en fantastisk flott frossen foss. Her ble det pause og foto-sesjon.



Jeg ankom hytta på Rondvassbu omkring klokken 14. Etter fyring i ovnen ble det felles middag, min debut med Joikakaker. Det smakte faktisk ganske greit. Senere på ettermiddagen ankom et par som hadde gått tvers over fjellet fra Eldåbu. De fortalte de hadde startet på Bjørnhollia men måtte snu på grunn av snømangel og dra til Mysuseter for å starte turen der. Etter hviledagen min på Rondvassbu var planen min å gå til Bjørnhollia og derfra til Eldåbu. Men det høres ut som den planen må endres. To dager til uten snø og helt alene frister ikke. Da jeg senere på kvelden pratet med bestyreren på Rondvassbu, ga han samme råd. Ikke gå til Bjørnhollia, der er ikke snø og elva er åpen. Gå over fjellet til Eldåbu. Så da legges ruta om.

Selv om det føles litt kjipt så er det lite å gjøre under slike ekstreme snøforhold. Med tannpuss under en stjerneklar himmel som nesten detter ned i hodet på deg, føltes dette som en god dag og beslutningen om ruteendring som det eneste riktige. Men først blir det hviledag for meg og Frøya på Rondvassbu, med pannekaker, strikking og bok foran vedovnen. Like greit det, da det er meldt mye vind (stiv kuling/liten storm) i morgen. Men en liten tur må vi ut for å finne dekning til å sende melding hjem om ruteendring og så selvfølgelig få publisert denne bloggen.

Kommentarer

  1. Så gøy å lese om turen din! Det var tøffe dager du har vært gjennom, håper fortsettelsen blir lettere!! Hils Frøya og kos dere med sveler og avslapning��

    SvarSlett
    Svar
    1. Svelefest ble det og vi ble Mette og runde om magen begge to. Hadde et par til overs ril turen idag også. Frøya hilser,hun er visst i drømmeland nå etter enda en lang men fin dag på fjellet, der hun har jaget snø-flak i vinden.

      Slett
  2. Svar
    1. Knus fra din datter ❤ og Frøya 🐶

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

17.mars Livet er nå

Dagens test av SAGA - pulk

14.mars spor etter liv