27. februar – hviledag og svelefest

 Jeg våknet til lyden av vinden midt i natta og måtte lukke igjen vinduet. Det var meldt mye vind og det viste seg å stemme. Men på morgenen tittet også månen og deretter sola frem på en nesten knallblå himmel.


Den utvida flokken forlot hytta noe som resulterte i en halv times klynking fra Frøya. Men ikke noe gjøre med, vi hadde andre planer, vi skulle ha hviledag på hytta. Etter å ha skrevet ferdig tre blogginnlegg og et par meldinger til de hjemme om endret rutevalg begav vi oss ut i «stormen». Det blåste frisk men det var bedre ute enn det hørtes ut som fra inne. Det er rart det med været, jeg syns ofte det føles verre når man sitter trygt og lunt innendørs og blir ofte overrasket over hvor fint det egentlig er å være ute så lenge man er godt kledt. Vi gikk sørover mot Mysuseter og sjekket kontinuerlig dekning for både mobil og 4G. Etter et par kilometer og en liten tur opp på en topp fant vi begge deler. Men det blåste…Så det var bare å ta frem spaden og grave. Resultatet ble en liten snøhule med tarpen som tak og en liten sitteplass med reinsdyrskinnet. Der inne var det ly for vinden og fine bloggeforhold.




Det tok tid få lastet opp bilder men etter halvannen times tid var tre innlegg publisert og diverse meldinger sendt. Frøya var ikke blogghumør og trivdes bedre utenfor «bloggehula» enn inni. På veien tilbake valgte jeg en rute litt høyere i terrenget og fant en fjellside med flekkvis 5-10 cm løs snø oppå skaren. Her ble det et par telemarkssvinger og ingen fall. Det var et flott syn å gå mot hytta med de store toppene, Veslesmeden, Storronden, Vinjeronden og Rondeslottet i bakgrunnen.



 Vel inne på hytta laget jeg kaffe og stekte sveler. Sveler med smør og sukker er noe av det beste jeg vet på tur, så det er alltid med i sekken. Etter svelefesten gikk ettermiddagen med å lytte til musikk, strikking, lesing og refleksjon.



Når jeg dro av gårde på denne turen tenkte jeg at det ville ta noen dager før jeg sluttet å tenke på jobb og forpliktelser. Når jeg tenker tilbake så skjedde det allerede når da jeg våknet lørdag morgen og bar de siste tingene mine ut i bilen før avreise. Hodet har istedenfor vært opptatt med logiske og praktiske tanker som hvor og når og hvordan. Jeg har hatt full fokus på rutevalg, tempo, energi, utstyret og Frøya. Når jeg ankommer en hytte handler det om å komme seg inn, få fyrt opp, skiftet klær, foret Frøya og foret meg selv. Deretter gjør jeg klar utstyr, kart og mat for morgendagen før det har det vært litt tid til prat eller lesing før leggetid.


Når jeg forberedte meg til turen har jeg prøvd ut utstyr og tenkt over hvilke utfordringer jeg kunne møte underveis. Jeg visste at den første delene av turen, fra Hjerkinn til Rondvassbu skulle bli den vanskeligste fordi der ikke er rute og jeg måtte navigere med kart og kompass. Jeg var forberedt på at det kunne være lite snø, men ikke så lite snø som det var. Da hadde jeg startet lengre sør. Men det som fasinerer meg er at på tross av så vanskelige forhold så kommer man seg gjennom det på et vis. Og på tross av at man kjenner og tror at nå orker ikke kroppen lengre så klarer den et steg til. Når jeg ankom Øvre Dørålseter tenkte jeg at jeg måtte ha en hviledag tirsdag. Men værmeldingen meldte liten storm onsdagen så det var ikke aktuelt å utsette avgangen. Og etter mat og hvile så gikk turen videre forbausende bra. Det er utrolig hvor flink kroppen er til å restituere seg.


 Men nok refleksjoner for i dag. Nå går dagen mot kveld og jeg skal varme meg middag, rester fra i går (kan ikke bare leve på sveler). Vinden piper ute og river i veggene på hytta. Jeg håper den roer seg i morgen, for til tross av gode klær så er det mest trivelig når det er stille på fjellet.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

17.mars Livet er nå

Dagens test av SAGA - pulk

14.mars spor etter liv