5.mars – ikke helt som planlagt

Jeg var trøtt når vekkerklokken ringte kl syv. Ute snødde det. Det var meldt sol hele dagen og turen skulle ikke være altfor lang, så da var det bare å ta en rolig morgen. Da klokken var halv ti var frokosten spist, pulken pakket og hytta vasket. Vi dro av gårde mot Djusplia. Den første timen var det helt nydelig, sola skinte fra en klarblå himmel, det var 10 kuldegrader og snøen glitret i sola.



Men så begynte det å sky over, og himmelen ble dekket av et gråhvit teppe. Etter ca 3 kilometer skulle det gå en staurløype som skulle gå oppe langs fjellet. Alternativt kunne man fortsette å følge skiløypen som ville gå nede i dalen og gjennom et område med en del hytter og setre.


Ettersom dette var siste muligheten for fjelltur valgte jeg fjell-løypen. Problemet var bare at jeg fant ikke staurene. Så vi fortsatte på skiløypa gjennom skogen. Etter 7 kilometer kom vi til Gopollen, der det var mulig å komme seg inn på staur-løypen igjen. Vi tok derfor av mot øst og gikk en snau kilometer oppover på en snødekt vei. Vel oppe på toppen tok vi lunsj-pause på pulken. Det var fortsatt overskya og det var lett snø i lufta. Fra der veien slutta tok jeg kompass-kurs mot staurløypa og satte av gårde.


Endelig var vi på snaufjellet igjen. Det var greit å gå så lenge skaren holdt, men der jeg datt igjennom hadde jeg snø til knærne. Det var tungt. Og atter en gang, fant vi ikke løypa. Men jeg har gått på kompass-kur før så vi fortsatte der løypa i følge kartet skulle være. På de store fjellviddene som i hadde i Rondane kunne man holde rett kurs, men i dette terrenget må jeg gå sikksakk på grunn av trær, snømengden, gjerder og setre. Etter en slitsom strekning kom vi oss endelig til Uksbåsen, en seter som lå på toppen. Herfra var det bare å kjøre ned til innsjøen, krysse over og så 3 km mot hytta. Var i hvert fall planen.

Nedkjøringen ble utfordrende dels på grunn av variasjonen mellom skare og knedyp snø og dels på grunn av de mange bjørketrærne som hadde bøyd seg under tyngden fra snøen. Det ble en slag skicross med «slalåm» mellom trærne og løft av skiene for å unngå å bli hekta av en grein.


Endelig nede og så var det bare å gå langs med og etter hvert krysse innsjøen. Plutselig forsvinner bakken under meg og det blir et stort hull der jeg kan se over en meter ned og masse stein under. Jeg snur meg og ber Frøya stå. Jeg får snudd pulken og da raser det under meg igjen, men på grunn av skia går det greit. Jeg tar Frøya i bånd, for tenk om hun datt ned i der. Vi følger kanten og prøver å holde oss langs med der det er trær og busker. Frøya er bak meg, men plutselig forsvinner hele hun. Jeg drar i båndet og får henne halt opp av enda et hull.


Nå er pulsen høy. Jeg innser at denne innsjøen var ikke noe å spøke med. Vi velger en rute godt innafor kanten, noe som resulterer i tung gåing i mye snø. Vel fremme der løypa krysser over innsjøen ser vi…åpent vann. Ikke sjans at vi skal over der. Jeg ser på kartet og ser at vi må ta oss vestover til demningen og prøve å komme oss over der et sted. Men bekken som renner fra innsjøen er bred og har dype kanter. Vi må nedover i terrenget. De tre kilometerne vi hadde igjen ble plutselig til seks og vi er slitne begge to. Til slutt finner vi en snøbro og haster oss over.


Klokken har blitt fire og det blir mørkt i fem-tiden. Heldigvis finner vi rask veien ned til Grunna seter og inn på den opprinnelige skiløypen. Den er merket med staur og sikkert preparert for noen dager siden så det er betydelig mindre snø enn i terrenget. Pulsen går ned. Vi tar en kort pause med påfyll av solbærtoddy, sjokolade og frysetørket vom så vi har krefter til den siste timen.

Det går fint og vi er ved hytta kvart på fem. Vel inne er det de vanlige rutiner med klesskift, fyring, ved- vann- og mat-henting. Etter hvert som hytta blir varm, blir det  en stille stund med varm kakao.


Denne dagen ble ikke helt som planlagt. Men vi er en turopplevelse rikere og kanskje noen kilo lettere. Og i morgen er det hviledag.

Kommentarer

  1. Supert kjempa og godt du hadde ski på når isen brast
    Nyt hytta og slapp av i hele morgen
    🤗😍

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og takk for støtte underveis 😍

      Slett
  2. Uff, skremmende. Godt alt endte bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja skremmende, regulerte vann er skumle på mange måter.
      Nå hviledag og Frøyas bursdag.

      Slett
  3. Spennende å lese, Majken. Ønsker deg en god og velfortjent hviledag i morgen. Klem og god tur videre. Hilsen Anne Kristine

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk AK og hyggelig at du følger meg på tur :-)

      Slett
  4. Godt i kom sikkert frem
    God hviledag imorgen

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk far,
      Vi hygger med Frøyas fødselsdag 🇳🇴🐶

      Slett
  5. Puh, der holdt jeg pusten helt til jeg så bildet av stearinlys. Følger stadig med.
    Det er jo sånne neste-opplevelser man lærer mest av :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke artig når det står på men man lærer mye og takler utfordrende situasjoner (som jo altid oppstår).

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Ut på tur

17.mars Livet er nå