16.mars Fra granskog til høyfjell


Det var relativt pent vær da vi dro fra Øvre Fjellstul straks før klokken ni. Løypa skulle ifølge kartet først gå i skogsterreng og senere på dagen mye stigning opp på høyfjellet. Jeg trasket avgårde og møtte ganske snart de første bratte kneikene i den tette granskogen.

Etter å basket meg opp to stykker med pulken i et terreng der det knapt var plass for fiskebein innså jeg at jeg måtte skifte til langfeller. Jeg hadde optimistisk nok startet dagen med kortfeller.

Da det var gjort fortsatte jeg løypa gjennom skogen som svingte seg fra side til side i slalom mellom grantrær og bekker samt opp og ned små og store kneiker og bakker. Med temperatur rundt nullpunktet og stort sett ikke vind (!), ble jeg fort varm og måtte stoppe ofte for å drikke. Terrenget gjorde turen ganske så strabasiøs men langt ifra Så tung som det kunne ha vært. Det hadde nemlig fryst på i løpet av natta så underlaget bar både meg og pulken sånn noenlunde. Skogen  var lun og det kryllet av spor etter dyreliv; hare, rype og røyskatt. Etterhvert gikk løypa over en ås og bratt ned på andre siden. Her måtte jeg kjøre slalom  mellom grantrærne, og for ikke å bli dyttet over ende spente jeg av meg pulken og hadde den foran meg.


I lunsjtider fant vi en gammel seter der det var både le og nesten sol. Herfra skulle vi klatre mange høydemeter så det var bare om å få i seg energi og væske. Og klatring skulle det bli. Løypa slyngte seg opp gjennom dyp snø i granskogen. Og jeg tror ikke de som har lagt ruta har gått med pulk. Det var til tider svært bratt og ikke plass mellom trærne til å lage svinger oppover. Jeg priste meg lykkelig over langfellene, uten dem hadde jeg ikke kommet meg opp. Og når jeg trodde løypa ikke kunne bli mer tøff så jeg at sporet gikk rett til værs i noe som minnet om Monsterbakken.


Akkurat der var heldigvis færre trær, noe som tillot meg å gå litt på tvers, men med 30grades helning og dyp snø hadde jeg vanskelig for å holde igjen pulken i bratta når jeg skulle svinge. Men på et vis så kom jeg opp. Jeg lurer veldig på hva han/hun som har lagt dagens løype har fått i drikkevannet sitt. Vel oppe var dog belønningen stor. Jeg var på høyfjellet og det var et utrolig vakkert landskap.



Mens jeg gikk der og filosoferte tenkte jeg at dagens etappe hadde mange likheter med livet. Av og til så man kort og  man viste ikke hva som var rundt neste sving. Av og til så man langt og kunne se hvor man skulle. Av og til gikk skia lett og av og til litt tyngre. Gikk Jeg for fort mistet jeg orken og da var det bare å ta en stopp og få ned pulsen før jeg startet på nytt. Noen av bakkerne virket uoverkommelige men med små steg, riktig utstyr og det å aldri gi opp så gikk det fremover. Akkurat som livet.


Oppe på høyfjellet passerte vi DNT hytta Eriksbu og fortsatte over et par mindre vann. Her lette jeg etter en plass der vi kunne telte for natta i noenlunde le for den kraftige vinden som var er meldt fra sørvest. Jeg fant en snøskavl på baksiden av en liten ås og gravde en dyp grop til teltet.



Frøya krøp inn først og sovnet momentant. Jeg nøt kvelden med å spise opp alt av godteri og lytte til lydbok i en lun sovepose. Når natta nærmet seg fulgte vinden med og det blir spennende og se hvor mange timers søvn det blir med den blafrende teltduken over hodet.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Ut på tur

17.mars Livet er nå

5.mars – ikke helt som planlagt